BLINDTARMEN (Ikke selvopplevd!)
Navnet mitt er nå en diagnose,
adresse er rom og seng,
men endelig har jeg fått plass!
På liste står folk i fleng!
Lenge var det å vente,
så nå må jeg være glad!
Da får det ikke hjelpe
at jeg gjerne noen svar ville ha..
Betjeningen har det travelt,
de har så mye å gjøre.
Jeg kan jo ikke vente
at de på meg skal høre..
Jeg ser hvor hardt de jobber!
Hele dagen må de fly!
Så jeg får heller prøve
å ikke være til bry!
Operasjonen gikk nok bra,
noe annet har ingen sagt...
Men undres hvorfor den slangen der
er inni kroppen min lagt..
At legene på visitten
så på magen og ikke meg,
det er nok helt naturlig,
men latin skjønner ikke jeg!
De vet nok hva de gjør,
for jeg er jo i trygge hender,
og selv om jeg føler meg ensom,
så er jeg nok blant venner.
Her er jo flere på rommet
og fru Nilsen virkergrei.
Fru Hansen snorker om natten,
men det kunne jo vært meg..
Sprøyten jeg fikk for smerter
gjorde meg rar og tung,
og det er nok som det skal være
at piken var fryktelig ung...
Så godt at jeg fikk bekken,
selv om jeg lå mest naken...
De syns nok ikke det gjør no' her
å vise de andre baken...
Skjermbrettet borti kroken der
brukes vel kanskje til sånt,
og om de hadde hatt tid,
jeg hadde det nok fått lånt.
Nå må jeg prøve å passe på
at jeg ikke sutrete låter..
Hvis jeg legger meg under dyna,
så ser de ikke jeg gråter!
Fire timer mellom sprøytene,
sa de det burde gå...
Nå tror jeg at jeg tør ringe på,
for fem har jeg ventet nå..
Jeg prøvde å vente lenge
for å ikke være til plage,
men lenge har jeg ønsket nå
at jeg ikke hadde no'n mage..
Jeg tror jeg ringer på søster,
hun tar seg sikkert tid!
Da hun tittet inn i morges,
var hun så snill og blid.
Jeg er jo svært takknemlig,
for alle her er så snille!
At jeg skal føle meg liten,
var nok ikke noe de ville!
At jeg føler meg som et nummer
og en blindtarm er nok slemt..
Med pasienter i senger over alt
kunne jeg også navna glemt...
Nei,egentlig er jeg heldig,
og snart får jeg reise hjem!
Og hjemme kan jeg sikkert
finne selvfølelsen frem!