INGER-LISE SUNDBERG.                     

Å snakke om hund er et tema som er så enormt at vi kunne brukt uker, men da vi bare har denne stunden til disposisjon, skal jeg bare plukke ut det viktigste jeg mener vi som hunde-eiere bør vite.

Noen har kanskje hund for første gang. Andre har hatt hund i årevis. Noen mener kanskje at de vet det viktigste. Men å ha hund er et stort ansvar, og det at hunden får mat, mosjon og kjærlighet, gjør oss ikke alene til gode hundeeiere. Det er så mye mer! Og jo mer vi vet, jo mer rikt og spennende blir vårt forhold til hunden.

Selv har jeg hatt hund i 35 år ( og mine foreldre hadde før det hund i 10 år mens jeg bodde hjemme ,-noe som faktisk ikke gir oss særlig erfaring).

Og tro meg ; I mange år gikk jeg og trodde at det var nok med sunn fornuft, mat, mosjon, kjærlighet og litt oppdragelse. OG HVOR MYE GALT GJORDE JEG IKKE VED Å BRUKE MIN SÅKALTE SUNNE FORNUFT? OG HVOR MYE URETT MOT HUNDEN, ALT I GOD TRO!!!

Nå vet jeg at det kreves kunnskaper for at man skal ha et riktig forhold til hunden sin. Ikke minst kunnskaper om HUNDENS SPRÅK, hundens signaler som gjør det mulig for oss å tolke og forstå dens oppførsel, og derved handle korrekt ut i fra vår LESING AV HUNDEN!!

Hvor mye galt gjør vi ikke i god tro fordi vi ikke forstår hundens signaler? F. eks. å straffe en hund som viser underkastelse, noe av det verste vi kan gjøre!!

Men hundens språk skal jeg komme litt innpå etterpå, selv om det bare blir en smakebit av den nye verden som åpner seg for oss om vi tilegner oss disse kunnskapene.

Vi har kjøpt oss hund, og jeg går ut ifra at vi alle hadde det samme motiv. Nemlig å ha hunden som en god venn. Først og fremst, men enkelte også i tillegg for å ha en hobby. Men så ofte skjærer det hele seg! Det gode vennskapet blir i stedet et problemfylt forhold!

Vi har hørt at vi skal være sjefen. Og det ER riktig. Selvfølgelig!! Men svært ofte blir dette så sørgelig misforstått!! Og vennskapet, hvor ble det av??

Selv om det er vi som skal være sjefen ( Jeg foretrekker ordet LEDER ) skal forholdet bygges på gjensidig RESPEKT!! Og vi skal satse på et slikt forhold til hunden vår at den ser på oss som EN LEDER DEN HAR TILLIT TIL!! Den skal vite at den alltid kan stole på oss!! Og det lærer den iallfall ikke ved at vi er  v for milde og ettergivende! Vi gjør da både oss selv og huden en bjørnetjeneste!

Vi kan gå til ulven, som er alle hunders stamfar. Ja, vi KAN se nedarvede instinkter fra ulven hos hundene våre, om vi bare vet hva vi skal se etter. Og dette gjelder like mye en dvergpuddel, Bichon Frise` eller en større rase som Schæfer eller Rottweiler.

OG HVORDAN ER EN GOD LEDERULV eller en HUNDEMOR eller LEDEREN i en hundeflokk?

Den er en ROLIG, TRYGG, KJÆRLIG OG AUTORITÆR LEDER! Den søker å dempe aggresjon i flokken.

Ulveflokken har ikke råd til å miste noen i slosskamp, da den må ut på jakt for å overleve.

En kranglete og aggressiv ulv står alltid lavt på rangstigen! Den er usikker og har ikke RO, VERDIGHET,

STOLTHET eller nok TRYGG DOMINANS til å egne seg som leder!

Hvor mange av oss har ikke trodd at det var den mest aggressive som var lederen? Men årelang seriøs forskning har faktisk bevist det motsatte!

MEN EN GOD LEDER VISER OGSÅ BESTEMT HVOR GRENSENE GÅR!! Og vi,- som hundens leder må

gjøre det samme!

Men hundene våre er ulike. Noen er myke og trenger/tåler bare en lett irettesettelse. Andre er mer tøffe og må kanskje tas litt hardere.

Her er det viktig at vi er våkne, ser på hunden vår og bruker fornuft! En myk hund kan bli helt ødelagt om den blir tatt unødig hardt. En tøff hund vil fort bli litt av en tyrann som dominerer hele familien! (Om den får frie tøyler).

Og vi ser det som regel ikke før det HAR skjedd! For dette kan da virkelig ikke skje med den søte lille valpen vår!?!

Tro meg, - jeg klarte å ødelegge min første hund ved å oppdra den med sentimentalitet! Og den var helt nevrotisk!

En annen ting er at hunden vår vil se mer opp til oss og ha mer respekt for oss om vi er bestemte UTEN å miste ROEN,- og ikke blir ubehersket og høymeldte. (Tenk på lederulven!)

Ja, mens vi snakker om høymeldt, vil jeg gjerne komme inn på et problem som nok de fleste kjenner til:

Nemlig bjeffingen når det ringer på døra!

Hundene våre har et naturlig vaktinstinkt, - og takk for det! Men vi er som regel ikke så glade når hunden bjeffer til dørklokka, naboer eller hva det måtte være.

MEN HVA SKJER EGENTLIG SETT FRA HUNDENS ØYNE?:

Jo, den finner ut at her må det varsles og setter derved igang med å bjeffe. Og hva hender? Jo,mor eller far kommer i vill fart og "bjeffer " voldsomt de også! Hunden får virkelig støtte og tror at her må det virkelig være fare på ferde!

Dermed bjeffer den enda mer intenst! Så kommer kanskje plutselig et rykk i nakkeskinnet eller annet som bare gjør hunden helt frustrert. I VERSTE FALL har den da fått akkurat det lille ekstra som skal til, - og tennene sitter i den «uvedkommende»!

For hunden MÅ jo den opphissede kjeftingen vår oppfattes som støttende bjeffing!!

GÅR VI DERIMOT ROLIG, snakker LAVT og beroligende til hunden, vil den smittes av vår ro! (Hunden smittes alltid av vår stemning!) Om den bjeffer nå, er det langt mindre hysterisk.

Du KAN faktisk gi hunden  den uvanen å bjeffe når telefonen ringer, - om du alltid rusher mot telefonen når den ringer! SÆRLIG om det ellers skjer veldig lite rundt hunden og den lever et kjedelig liv.

Jeg skal gi et annet viktig eksempel, som for mange faktisk er et stort problem. Nemlg bjeffingen og aggresjonen som noen opplever når de møter en annen hund i bånd.

Hundene setter igang!

Eierne strammer lina og begynner å «HJELPE HUNDEN» å bjeffe! Hunden har eierens fulle støtte, og ofte er kampen i gang!! Det samme skjer ofte om hundene er løse. OG nesten alltid er det EIERENS SKYLD!!

Men hunden blir straffet, - noe som hunden ikke har mulighet til å sette i forbindelse med det som nylig skjedde.

Den blir usikker i forhold til eieren sin.

For det første skal man være rolig og lavmelt, - helst taus. Er hundene løse, går man bare rolig videre og overser dem helt. Hunden vår vil snu seg og savne den vante "bjeffingen" fra eieren som alltid har gitt den støtte. Mest sannsynlig vil den betrakte motparten et øyeblikk, for så å snu om og trave etter eieren sin, - som fortsatt går videre.

Man roper altså aldri hunden tilbake med hissige rop, men går. Er det et tre eller annet man kan gjemme seg bak, gjør man det. Da må hunden lete oss opp og merker seg dette til en annen gang, - og senere ikke så lettvint fjerne seg fra sin eier. Som flokkdyr er hunder veldig oppsatt på å holde flokken samlet!

1.Møter du en hund i bånd og din er løs, setter du straks båndet på din egen .Om du må kalle den inn, så gjør det med et rolig «kom» og fjern deg noe.

2.Kommer en løs hund mot deg, slipper du også din hund løs og går videre uten å påvirke den på noen måte. IKKE stopp når du passerer den andre eieren.

3.Kommer hundene i tottene på hverandre, forblir du rolig og går videre. Om mulig ber du den andre eieren om det samme. Det er viktig å la hundene få ro så de på hunders vis kan hilse på hverandre og selv finne ut av hverandre.

4.Bli aldri stående stille i prat med den andre eieren. Lengre stopp i gruppe fører ofte til knuffing og slåssing selv blant hunder som har kjent hverandre lenge.

5.Dersom 2 hunder med forskjellige eiere absolutt ikke kan bli fortrolige, så lek aldri med pinne eller ball. Da blir det kamp!

Ja, dette høres jo greit ut og det er hva jeg har lært. Men jeg vet at om jeg f.eks.med en liten hund møtte en stor som virket svært aggressiv og usosial, -ja, da hadde jeg klart brutt disse reglene. Man har tross alt hørt om små hunder som har blitt bitt til døde av store hunder. Vi vet dessverre at ikke alle hunder er det vi kaller normale, - enten det nå skyldes eieren eller andre ting.

Det heter at man ikke skal løfte opp den lille hunden, for dette vil ofte provosere den store til å hoppe opp og bite. Ser situasjonen virkelig farlig ut, ville iallefall jeg heller blitt skambitt enn å følge reglene...Men for å kunne tolke den andre hundens rett, er det ikke minst viktig ar vi setter oss inn i hundens språk og lærer å lese den!

Når to hunder skal møte hverandre for første gang, må vi være klar over at både hjemmet, haven og bilen av hunden regnes som dens revir! Det beste er å la de treffes på et nøytralt sted. Nå er hunder veldig ulike. Noen går svært godt sammen med andre og er aldri aggressive,- ikke engang på sitt eget revir.

En god vakthund vil gjerne ha problemer med å dele sitt revir med hunder den ikke kjenner godt nok. Men her er det hundeeieren som må opptre klart og konsekvent for å beholde kontrollen over en impulsiv eller temperamentsfull hund når denne møter fremmede hunder eller mennesker. Og slik opptreden kan læres! Den som går inn for det, vil også komme til forståelse med hunden sin.

Dette er et enormt tema som utdypes godt i en bok av den kjente hundepsykologen Anders Hallgren. Etter å ha lest den, har jeg totalt endret min væremåte overfor  hundene våre. Jeg FORSTÅR rett og slett, og er derfor ikke i stand til lenger å begå slik urett jeg tidligere gjorde i god tro. Boken heter LEKSIKON I HUNDESPRÅK.

Jeg nevnte at det var helt forkastelig å straffe en hund som viser underkastelse. Selv trodde jeg lenge at underkastelse, - det var når hunden la seg på rygg, - og ferdig med det . Men det er så mye mer!

Hunden snakker med halen, øyne, hodets stilling og vinkel, ørene, kropp m.m. En hund som viser underkastelse kan f.eks. GJØRE SEG LITEN ved å krype sammen, sitte, snu blikk og hodet bort, pipe og gnelle, - den kan slikke den andre hunden (eller oss) i munnviken, ha lav haleføring o.s.v. - ved siden av det mer kjente å legge seg på rygg. Alt dette er egentlig å etterligne en valp mest mulig. Er man en valp, da er man jo uskyldig!!

AGGRESJONSDEMPENDE SIGNALER ER Å AVLEDE OPPMERKSOMHETEN VED:

A: Snuse intenst i marken som om der var noe spennende.

B: Bjeffe mot et eller annet innbilt «noe».

C: Begynne å klø seg, - enda man ser at hunden ikke har virkelig kløe. (Klør seg over alt).

D: Hunden kan løfte labben, - noe som også minner om valpen. Dette med å løfte labben er en refleks som

     henger igjen fra valpen krafset på morens patter for å stimulere melkeproduksjonen.

E: Hunden kan snu bredsiden til, eller baken, - den såkalte «vennlige siden». Mange reagerer negativt når

hunden snur baken til dem. Kanskje tror de at hunden gjør noe grisete/umoralsk, - men hunden snur rett

og slett DEN VENNLIGE SIDEN til for å vise at den har gode hensikter, vise underlegenhet m.m. Mange

må finne seg i å hilse på hundens bak når de kommer hjem.

Så er det GJESPINGEN. Den syns jeg er litt festlig, og vi ser den så ofte. Hunden tar til å gjespe når det oppstår en situasjon den ikke liker og hvor den søker å dempe en event. aggresjon hos andre, eller vise sin egen blidhet.

Jeg leste om en dame som passet en stor St.Bernardshund. Da hun skulle sette matskålen ned til hunden, - knurret den advarende. Damen ble litt usikker, men hadde hørt at det kunne hjelpe å gjespe. Hun gjorde dette og hunden sluttet straks å knurre. Siden kunne hun pusle rundt hunden så mye hun ville når den spiste.

Jeg må fortelle om et eksempel hjemmefra også. Min mann lekte voldsomt med en av hundene våre. På et tidspunkt trodde hunden at kampleken ikke lenger var lek, - og gikk unna. Mannen min ropte blidt på hunden, men den var fortsatt litt usikker. "GJESP!" sa jeg til ham. Han gjorde det, og VIPS! Der hadde han øyeblikkelig en overlykkelig hund i fanget. Far VAR jo ikke sint likevel!

En normal hund ville aldri være i stand til å straffe eller angripe en hund som viser underkastelse. TIL DET ER DEN ALTFOR RIDDERLIG! Der har mennesket mye å lære av hunden!

Det må tillegges at en hund som er stresset på grunn av understimulering, smerter, sykdom eller annet vil kunne finne på å gjøre noe slikt, - for slike hunder kommuniserer ofte dårlig med andre hunder og både feiltolker andres signaler og gir selv gale. Tester har vist at de fleste hunder som biter enten har smerter eller er understimulerte. Desverre ser vi ikke lett at hunden har smerter! Den skjuler de godt og den kan jo heller ikke fortelle det..Ser vi at hunden har smerter, er som regel smertene veldig sterke.......

Når to hunder treffes, ser vi at den som er selvsikker, legger tyngden på forkroppen og vender snuten ned. En usikker hund legger tyngden på bakkroppen og holder snuten løftet.

Når en hund blotter tennene truende, er det slik at jo mer den viser av tennene og jo mer den rynker snutepartiet, - jo reddere er den! Mennesket tolker det ofte som aggresjon, men en annen hund ser straks at det er redsel.

KNURRING er i de aller fleste tilfeller et uttrykk for usikkerhet. Hunden stoler rett og slett ikke på oss!

Hva om vi straffer den? Det vi bør gjøre er å respektere knurringen, og gå vekk, slik en hund ville

gjort. Det er helt feil å tro at om vi går unna, så har hunden vunnet over oss! Det vi har gjort er å ha

respektert dens usikkerhet og gitt den en sjanse til å få tillit til oss.

Det hunden sier når den knurrer er som regel: JEG ER REDD! Jeg er faktisk så redd at jeg kan

komme til å bite om du ikke respekterer meg.

Når en hund knurrer på virkelig alvor, tror jeg ikke noen vil ta feil, og vi leser jo også kropps-

språket dens samtidig, så vi ser om den er redd eller selvsikker, eller borskjemt, - og har fått bli en tyrann.

VÅRT EGET KROPPSSPRÅK skal vi også være obs på! Hunden leser også oss. Se deg selv med hundens øyne

når du kaller den inn! Står du oppreist, med blikket stivt rettet mot den og roper, vil mange hunder

oppleve dette som truende. Sitter vi derimot på huk med blikket litt bortvendt, virker vi straks

mindre truende.

VI BØR LÆRE barn og også andre voksne hvordan de hilser på hunden. Barn stirrer som regel hunden rett

i ansiktet, smiler bredt og strekker frem armene eller kommer med hånden ovenfra for å klappe

hunden på hodet. SMILET=De blottende tennene og resten av oppførselen virker direkte truende.

Det vi bør gjøre er å helst sitte på huk, smile med lukket munn, og hilse nedenfra med hendene

mens vi vender blikket bort.

TO HUNDER SOM skal sloss går tett inntil hverandre, stive og prøver å gjøre seg så store som mulig. Når mor

og far står tett omslynget vil ofte hunden reagere, - og vi tror det er sjalusi. Men det er det absolutt

ikke. Det er rett og slett hunden som tror at det kan bryte løs en slosskamp. OG hvor mange har

ikke prøvd å danse med en hund hoppende eller svirrende usikker rundt en så en nesten ikke kan

flytte bena? Her er det viktig at vi snakker beroligende og ikke skjenner!

MANGE VALPER OG UNGHUNDER TISSER NÅR DE SKAL HILSE PÅ OSS NÅR VI KOMMER

hjem, eller det kan være gjester det gjelder. Her kan det være snakk om enten glede eller

underkastelse. Er det sprudlende glede, kan vi avlede oppmerksomheten ved å gi den en god-

bit eller et mildt kommando-ord.Ved underkastelse søker vi å gi trygghet. En teori her er at hunden

tisser for å avlede oppmerksomheten vekk fra seg selv: Lukten.

Når det gjelder opplæring av hund, vil jeg nevne det som jeg syns er det absolutt viktigste av alt:

HUNDEN SKAL LYSTRE OSS FORDI DEN SYNS DET ER HYGGELIG, IKKE FORDI DEN

ER REDD FOR Å LA VÆRE!!!

Vi skal derfor være positive og flinke med ros når vi jobber med hunden. Vi skal sørge for at den syns det er gøy å gjøre det vi ber den om!! Her er det viktig at vi ikke er stive og militante, men tør å slippe oss løs. Ofte ser vi hundeeiere som kort roser hundene sine med et «dunk»,- man skulle nesten tro de ikke var glade i hunden sin. Et lite tips er at lav tale skjerper hundens oppmerksomhet. Det er heller ikke noe hyggelig å høre hundeeiere som brøler til hunden sin.

Når det gjelder STRAFF skal vi huske at en hund lærer sjeldent, om noen gang,- noe av straff. Straffen hjelper mest der og da! Hunden LÆRER ikke!

Og vi straffer ALDRI en hund for noe den har gjort noen øyeblikk eller mer tidligere! Vi kan kun gi en negativ påvirkning om vi tar den på fersk gjerning!!

Ellers vil hunden overhodet ikke vite hvorfor, og den vil miste tilliten og ikke stole på oss. DETTE ER MEGET VIKTIG, og en ting det blir syndet veldig mot.

 NB! Nå er det også imot nyere forskning å bruke straff i opplæring av hund! Man roser ønsket adferd og overser uønsket adferd eller  feil hunden gjør under trening. Det positive og riktige skal ha oppmerksomheten!

Når hunden gjør noe uønsket, skal vi heller vise den noe den kan gjøre istedet. Rett og slett en avledningsmanøver. Tygger den på noe ulovlig, sier vi bestemt «NEI» og henter noe den kan få lov til å tygge på. F.eks.et tyggeben av tørket oksehud. Dette er noe jeg benytter, og min schæfervalp på 4 mnd. har til nå ikke ødelagt en eneste ting hjemme.(Bortsett fra å stjele noen sokker i ny og ne, når min datter har slengt dem fra seg. Men da ser i det minste hun at hun må ut i haven for å finne sokkene sine om hun slenger dem fra seg.)

Ha en lekekasse på stua, med mye rart oppi!! Hunden går dit om den kjeder seg, eller du viser den dit.!!

 Mange har hørt at ulvemor og hundemor rister valpene sine i nakken.  Men det er gjort undersøkelser som viser at det er svært sjeldent hundemor rister valpene i nakken. Selv har jeg hatt 5 valpekull på 4 forskjellige tisper, og jeg har ALDRI sett tispen gjøre dette.

NB! SOM NEVNT: Legg heller vekt på å gi oppmerksomhet til det positive og søk å overse det negative, der det er mulig.

       Selv om jeg her har brukt ordet "Straff", (mange er opptatt av det), vil jeg understreke at jeg mener straff ikke hører hjemme i oppdragelse av hund.

       Det er ikke sentimentalitet som gjør at jeg nærmest stritter i mot ved ordet "Straff", men derimot kunnskaper!

Jeg vil nå tipse dere om en metode som jeg absolutt synes dere bør prøve, da den gir utrolige resultater. Nemlig det som kalles «Å LESE PARAGRAFER».Vi tar da et godt tak i pelsen på begge sider av hundens hals, sittende på huk ser vi den rett i øynene og snakker ROLIG og bestemt om hva vi synes om det den har gjort. Så avslutter vi med en vennlig klapp eller et smask på snuten!! DET ER NEMLIG VELDIG VIKTIG AT VI ALLTID AVSLUTTER EN NEGATIV PÅVIRKNING MED Å VISE HUNDEN AT VI ER VENNER IGJEN!!

Det kan synes ulogisk, men hunder er ikke som oss mennesker. Det å lese paragrafer gir utrolig god effekt! En av

mine valpekjøpere prøvde det til og med på katten sin med forbausende virkning! Demonstrer slik lederskap med vennlig dominans! Min erfaring er at det er absolutt den mest effektive metoden. Riktignok har jeg hørt de som syns dette er tåpelig og aldri ville prøve det på sine hunder. Men det regner jeg med er mer et uttrykk for sjenanse for omgivelsene. Synd....

Når vi trener med hunden vår er det viktig at vi alltid bruker samme ord for samme sak,-bruker enkle ord og unngår lange setninger. Vi må prøve å unngå å gjøre hunden frustrert , men lære den ordene med klar og tydelig tale.Vi bør lære hunden vår at det ikke er alle hunder og mennesker den får hilse på. Iblant får den hilse, - iblant ikke.

Ellers må vi være veldig obs på vår egen reaksjon når forskjellige situasjoner oppstår, da vår holdning og sinnsstemning smitter over på hunden vår.

Et fint eksempel er historien om jenta som var ute og syklet med hunden sin. Hun tippet på sykkelen og ramlet nærmest oppå hunden. Men jenta satte i å le og utbrøt: «Nei, så morsomt!». Hunden ble ikke redd, men hadde jenta reagert som de fleste andre ville gjort, hadde hunden meget sannsynlig blitt livredd for sykling.

Vi bør absolutt være på vakt mot vår egen oppførsel og ta oss selv litt i skole,-enten det gjelder tordenvær eller annet «uvesen». Legg merke til hunden din om noe skjer! Dette er noe jeg ser veldig klart nå når jeg har en valp på 4 mnd som nettopp har begynt i «livets skole».

NÅ VIL JEG SNAKKE LITT OM AKTIVISERING AV HUNDEN: Det er viktig at hunden ikke bare får fysisk mosjon, men også psykisk.Ved siden av å bruke musklene trenger den også å bruke hodet og sansene. Vi må gi den oppgaver å løse. Søke opp ting vi har gjemt f.eks. Dette er noe alle hunder elsker, og vi burde gi dem denne gleden! Det koster så lite, enten vi gjør det hjemme eller på tur!

Vi bør også unngå å alltid gå den samme ruten på turene våre. Det blir da mest som haven hjemme. Hunden kjenner nærmest hvert eneste gresstrå, og dermed blir det hele fryktelig kjedelig. En hund som kjeder seg fordi den ikke får bruke hodet eller oppleve noe nytt, vil bli en stresset hund. Og hva er en stresset hund? Jo det er en hund som ikke har det godt. Den er veldig slitsom for omgivelsene,- og OVERDRIVER og OVERREAGERER i alle situasjoner. A: Ringer det på døra, blir den helt hysterisk.

B: Blir den redd, blir den vettskremt.

C: Blir den sint, blir den vanvittig rasende o.s.v.

Vi skal vite at når hunden vår hviler, så ligger den og samler opp energi. Jo mer den er i ro, jo mer energi får den å slite med. Så er det dette med å kaste baller eller pinner for at hunden skal LØPE AV SEG!!

Noe mange ikke vet er at når hunden løper etter pinner og baller, så løper den PÅ SEG energi. Vi kan kanskje sammenligne med en idrettsmann som varmer opp?

Gjem heller ballen og få hunden til å lete den opp! Du kan også gjemme godbiter og leker både ute og inne for at hunden skal spore det opp.

Tenk deg at du har stresset opp hunden ved å kaste pinne eller ball, og så uten at den har fått avreagere og roet seg ned, lar du den straks være hjemme alene! Da tenker jeg det ser fint ut når du kommer hjem!!

Så til slutt vil jeg nevne et par ting som er greit å vite.

1: Hunden vil vanligvis beskytte eieren sin om denne ligger nede. Dette kan virke frustrerende på den som ikke vet det. F.eks. soler seg, er syk, sover etc.
    Det er ofte nok at vi sitter!

2: Om hunden din viser aggresjon mot en annen hund når denne nærmer seg deg,- så ikke skjenn på din hund, men klapp DEN ANDRE,- så din hund ser at DU har godtatt den fremmede.

                                        TILBAKE