GJESTENES HUS
(SYKEHUS)
Det er huset selv som råder
i gjestenes hus,
men huset er til for dem...
De er så ulike gjestene.
Noen er lystige og lette,
friske pust
som stikker innom
Noen er myke og takknemlige,
nesten ærbødige
for husets mektige gestalt
Huset får være hus
og venter ikke mer på tiden.
Både bitterhet og håp har
spilt seg ut
i en stillhet som har
stoppet opp...
Men alle er de prisgitt tid
og hvite frakker
Frakker med åpne smil,
frakker med rutinerte smil,
og frakker uten smil
Frakkene har ingen striper her
Makten syner seg selv
Men plikten spør ikke om makt
Alle frakkene gjør sitt...
Noen er sjeldnere å se
De blafrer forbi
i sin hvithet
for å avsi sine dommer
med flyktige smil
De fleste er mer synlig
Her finnes mye angst
i gjestenes hus
Stumt sniker den seg gjennom
korridorene
og inn på de trangeste rom
hvor tårer ikke kan befri
hverken fra smerte eller
uvisshet
eller altfor viss visshet...
Men huset har en umålbar verdi
Alle verner om det
og huset består
Man trenger ikke navn for
å slippe inn,
heller ikke penger
Inngangsbilletten er merket med
gjestenes ufullkommenhet
Når man reiser hjem
fra gjestenes hus
er det for å finne
tilbake til seg selv