HØSTKVELD                        1969     P.S.Se fotnote!:))

Det er september.

Ute er høstkvelden bekende mørk.

Regnet velter befriende ned fra himmelen,

- renser naturens skjønnhet.

                 Vinden herjer nådeløst

                  omkring i mørket.

Bladene rives med,-

bort fra regntunge trær.

Grenene strekker seg etter,

som i sorg over tap av sine barn,

-de fikk ikke leve lenge..

                    Men vinden hører ikke

                    Den raser videre,

                    ulende og frisk

Under gatelyktens skinn

danser regndråpene,-

gulltårene lyser i mørket.

Vinden river i mitt dyvåte hår,

regndråper triller nedover

kinnene mine.

                     Jeg løfter ansiktet,

                     -armene,-

                     ånder inn all denne

                     naturens herlighet!

Det er høst!

Kjenn befrielsen!

                                                                P.S. Jeg var ikke gal, bare veldig  glad i høsten,

                                                                                     som nå, men veldig ung..........:)

                                 TILBAKE