TIL MINNE OM MIN KJÆRE PAPPA, SOM DØDE SÅ ALTFOR TIDLIG , 6.juli-2000,-3 MND FØR HAN VILLE FYLT 72 ÅR.

                                               .                    

                                                                                        

Jeg var utrolig stolt av min far! Aldri har jeg møtt et menneske som var seg selv så fullt ut, uten å bry seg om hva omgivelsene måtte mene om ham! Men  han var opptatt av familiens ære.
Han hadde veldig god kontakt med barn, og han elsket dyr. Hundene mine ville nesten ikke bli med meg derfra.......:-) Barna diktet han mange fantasifulle eventyr til og fant på fantasifulle leker..

Under begravelsen var det rørende for alle rundt å se hvordan en flokk barn spontant satt seg ned rundt kista hans før den ble senket i jorda! Og der satt de helt naturlig!!! Det gjorde inntrykk! Der var både slektninger og naboers barn!

Han slet tungt med astma fra barnsben av, men alri hørte vi ham klage, til tross for de store plagene han slet med. Sin mor mistet han da han var 12 år, og han hadde 2  yngre søstre.

Han var usedvanlig intelligent og faktisk  litt av en original. Ja, i så fall en original å være stolt av! Er det rart jeg ikke er tilhenger av å være et A-4-menneske?

Min far var veldig opptatt av at min mor og vi 3 døtre skulle ha det godt. På sin rørende måte tålte han ikke en aldri så liten kjærlighetssorg, før han dro vedkommende med på et arbeid som måtte gjøres! Bort fra negative tanker!
Når jeg tenker på ham, ser jeg ham for meg med sitt typiske glimt i øyet.Og jeg tenker på omsorgen han viste.Han
hadde "bein i nesa", men viste stor evne til å tie når han mente det var best.

Han kjørte og han hentet oss, og det i en tid hvor slikt ikke var så vanlig. I russeavisen sto det om min søster at hun ikke var vant til å bruke "apostlenes hester"...;-)

Han hadde  veldig mye humor, samtidig som han var usedvanlig dyp! Og veldig klok! Det var svært givende å  diskutere saker og ting med ham og vi hadde mang en interessant diskusjon om ulike emner. Og alltid følte jeg at vi kunne pratet i det uendelige .

Jeg tror jeg kunne skrevet en hel bok om pappa, men jeg avslutter med å si at selv om jeg savner ham veldig, anser jeg meg som kjempeheldig som har fått ha en slik far!

Hvil i fred, pappa!

    

 

TILBAKE