NÅR DU SER PÅ MEG
Når du ser på meg,
se ikke etter det som er borte
Om ungdommen er langt av lei,
er det et levd liv som har gjort det!
Det skal du vite:
Dette rynkede ansiktet du ser,
det levde ikke så rent lite!
Og enda skal det leve mer!
Skulle ikke livet sette spor?
Skulle det ikke synes at jeg levde?
Visst gråt jeg! Jeg bante og svor
og knyttet neven mot livet når det krevde!
Og livet det kunne kreve!
Jeg slet med hver fiber i kroppen!
Jeg fikk kjenne på det å leve!
Nå kjenner jeg bunnen fra toppen!
Når du ser på meg neste gang,
så tenk på det jeg ga og det jeg fikk!
Men husk at jeg prøvde med en sang
når jeg ofte snublet der jeg gikk!