SKUMRINGSHJERTET
Dagenes pulsslag er,
men bærer ingen brodder mer
Fast,fast dunker
skumringshjertet
Men tidevannets strømninger
har stilnet, de lytter til
en varsommere klang
For ennå er det noen som synger,
åpent, mildt for livets ,minnebok
Og minnene verner mot frosten,
forgjeves banker den
på skumringshjertets dør
Men skumringshjertet sover ikke
Det møtes av en mur
av blinde stener, glattslipte
av tidens eget lys
Men bitterheten svant på
smertens bredder
Gamle sår brenner ikke mer
Og hjertet måtte stenge
mang en tanke,-
blodets våpen seiret likevel
Nærmere enn alt er nå det fjerne
Det som herdet mest er evig glemt
Skumringshjertet frykter intet
Selv mørket bærer nå et knippe lys
Det har så vidt fått skimte
soloppgangen, som gjenspeiler
en evigere fred