REFLEKSJONER FRA ET B -MENNESKE
Som A-menneske er du en heldig kropp
som klarer å komme deg tidlig opp
Det er så mye vi B-mennesker mister
fordi at senga om morgenen frister
Og står vi opp er vi ikke no' tess
men samfunnet driver et fryktelig press!
I samfunnets krigsdans er man normal
hvis man er A og ikke asosial
Et B-menneske vil ikke møte respekt
De snakkes om både stygt og frekt
Jeg har prøvd å våkne på ti kopper kaffe
men giften og kroppen min vil ikke klaffe
Om morgenen er aldri prestasjonen på topp
men langt ut på dagen våkner den opp
Du som kan våkne ved morgengry
får møte en dag som er yr og ny!
På toppen av alt kan du krefter yte
og inn i godtatte normer flyte
Men vi som ikke er oppe og flyr
foraktes som late murmeldyr
Vi trampes ned av en samfunnsmoral
som prøver å gjøre oss mer "sosial"
Og er du gift med en mann som er A
så må du gjøre, jeg vet ikke hva!
For du er våken når han er trett
og han er sulten når du er mett!
Både kunstnere og intellektuelle
er B-mennesker kan man fortelle
Som verken kunstner eller intellektuell
er jeg ved morgengry "død" likevel
*
Kanskje bare den modige dormer
i sengen sin på tross av normer?
Kanskje er man mere selvstendig
om man i reglene blåser fullstendig?
Men forskerne sier at arven har gjort det!
At genene skapte hver samfunnets vorte!
Vi burde derfor få være oss selv
og heller jobbe mer flittig mot kveld!
Det snakkes så mye om flexi-tid
som gjør at alle kan vise sin flid
Da kan vi gjøre så bra prestasjoner
og ikke bli sett på som late personer!
Da kan vi vise hver morgengrysnobb
at vi opplagt og våken yter vår jobb!
ILS