EVENTYR
Per og Pål og vesle Espen
samlet seg til bønn,
for Per sa: "Om vi ber til Gud,
får vi i himmelen lønn!"
"Tror du det?" sa opprørt Pål.
"Kanskje vi blir rike?
Gud han blir nok ordentlig glag,
for karer som oss må han like!"
Per han takket Gud så glad
for at han selv var så snill,
og sa til Herren: "Du er god
som lar de slemme få være til!"
Pål han falt på kne i takk
fordi han var så ærlig
og ba Vår Herre tilgi dem
som ikke var noe særlig!
Men vesle Espen ydmykt ba:
"Tilgi meg kjære Gud!
Jeg er nok ikke så veldig snill
og glemmer så lett dine bud."
Da hørte Per hva Espen sa
og lo med hånlig latter:
"Tror du Gud vil høre på deg
som absolutt ingenting fatter?"
"Nei!" sa Pål,"Han trenger menn
med klare og kloke hoder,
menn som kan se stygge feil
hos jordens toskete poder!"
"Derfor ga han oss vårt vett,"
sa Per med myndig stemme,
"og Espen du har så mange feil
at du burde fjeset gjemme!"
Espen tuslet bort i gråt
så ydmyk og så liten,
og tenkte sårt:"Når jeg er slik,
da blir nok Vårherre sliten!"
Da hørte han Herrens røst så klar:
"Espen gråt ikke lenger!
Du den rette troen har!
Det er slike som deg jeg trenger!"
Da falt Espen ned på kne
og takket Gud så glad,
og ba så pent for Per og Pål
og sa:"Du vil dem vel ha?"
Da svarte Herren:"Vi får se!
Kanskje de skjønner med tiden
at den som tror han er så stor,
vil bli den minste siden!"