Av  Tove Sjursen

                               

 
LIVSSEILAS


Når børa kjenns tyngre enn du kan bære
så sett deg kun rolig ned.
Lat tanke og hug finne kvile, bak attletne
augo- et sted.
Tenk deg at du er ei lita fjør
på duvande lifsens hav-
Lat straumane føre deg kvar helst dei vil
Vær viljelaus, veik og svak.

Du treng ikkje alltid å væra sterk
for livet går fram likavel.
Sjølv om ferda kan synast vill og vond
under himmel svart og tung.
Så skiftar det brått mellom solskinn og regn,
og etter ei natt kjem dag.
I stormen finns også styrken du treng,-
Den blir din, når det stilnar av.

 

TILBAKE