NEKTAR                                                                                                                         

                                                                      

Lunt er det, lunt når regnet

velter seg ned fra himmelen

Som en befriet lengsel

besynger det alt av liv

 

Berørt av disse urkrefter

skjelver bladene på trærne

som blir de renset

av en elsket gud

 

Dråpene spiller på vannene

Små myke springende toner

som gnistret ut

av evighetens brus

 

Og jorden; Grådig suger den

til seg av fuktighetens

nektar, denne gudedrikk

som befrukter jorden selv

 

Av denne veldige berøring

fylles jeg av en overveldende

mildhet, en befrielse

og en lun, lun nærhet

 

Det er som kjærtegn jeg

erindrer, noe uendelig kjært

Som fra en evighet

av tidløs fred                                              TILBAKE