Lunt er det, lunt når regnet
velter seg ned fra himmelen
Som en befriet lengsel
besynger det alt av liv
Berørt av disse urkrefter
skjelver bladene på trærne
som blir de renset
av en elsket gud
Dråpene spiller på vannene
Små myke springende toner
som gnistret ut
av evighetens brus
Og jorden; Grådig suger den
til seg av fuktighetens
nektar, denne gudedrikk
som befrukter jorden selv
Av denne veldige berøring
fylles jeg av en overveldende
mildhet, en befrielse
og en lun, lun nærhet
Det er som kjærtegn jeg
erindrer, noe uendelig kjært
Som fra en evighet
av tidløs fred TILBAKE