TALE FOR HERRENE (oppdrag)
Ærede herrer! Ja, kjære alle dere menn!
Jeg vil først takke pent for tillitten!
Husk, det var DERE som ga meg den!
Tenk, hvilken sjelden anledning
det er jeg egentlig har fått
til å si min mening om mannfolk!!
Jeg skal prøve å benytte den godt!
Til daglig blir det vel mer enn nok,
men det blir nok mest monolog....
Nå har jeg her en samlet flokk
som må lytte til min prolog!
Jeg har tenkt mye på menn i det siste!
Ja, mer enn jeg vanligvis gjør!
Julebaksten har holdt på å briste
og er nok noe amputert imot før..
Så denne julen bærer min flid
spor om MENN,-de tar tid!
Ja,så står jeg her i kveld,da
og ser utover en stilig bukett
av spreke karer som en liten by
har klart å samle på samme brett!
Se bare den fantastiske påkledning,-
de fargerike,nymotens dresser.........
Ja,smokingen som er blitt hentet frem,
luftet og har fått nye presser!
Kanskje er den sydd inn litt,
eller har fått et trangere snitt?
Men stilige er dere!
Noen er også galante
og fører damen sin pent til bords.
(Andre er mindre vante.....)
Men hva er så egentlig det vi kaller en mann?
Det kommer vel ann på hvilket øye som ser!
Noen vil ha dem sterke,store,høye og vakre,
mens hos andre veier det indre mer!
Men ulike er de
og takk og pris for det!
De har så mye forskjellig å gi.
Både usikre og selvsikre er å se!
Noen menn er praktiske,
andre mer teoretiske.
Noen er veldig kreative,
mens andre dyrker "slappfisken"!
Noen har mange tomler, andre færre, det er så.
Men det hender at det blir altfor mange å holde rede på!
Hos sin kvinne vil mannen være den største
og også helst den aller første.
Men burde det ikke friste
mer å være den siste?
Det er vel ingen her som blir sure vel
om jeg trekker kålhodet som paralell?
Lag på lag blir skrellet bort
og supermannen forsvinner fort!
Men den som DA er gravet fram
er det MENNESKET vi elsker i ham!
Etter 1968 begynte en ny tid for mannen,
og vi kvinner har nok hjulpet litt til der!
Vi har prøvd å forme dere i vårt eget bilde!
Det har nok blitt litt herjing og besvær!
Men om resultatet må vi kunne si
det har blitt den gyldne middelvei
mellom den uoppnåelige "mannemann"
og han som ble så liten,svak og lei!
Å,joda,vi har ennå varianter
av så ymse slag.
Men godt at vi får velge litt
for man bør jo passe i lag!
(Ellers kan man jo idag
få mannen på hjemlån, til behag!)
En ting som får meg til å undres litt
er hvorfor de snilleste får de slemmeste kvinner!
Mannen lar seg så lett lure og bedra
om det bare er den rette stil man finner.
Men ER det nå slik
at kun kvinner står for svik?
Nei, jeg tror ikke det!
Det har vi så ofte fått se!
Men det er godt at vi har hverandre,dere!
Og vi kvinner vi elsker dere menn!
Hva ble vår tilværelse uten?
Det er jo DERE som krydrer den!
DERE vil vi dele ansvar med,
ha som kamerat og dele gleder.
Når motet har begynt å dale ned
er det pågangsmot vi ønsker dere spreder!
For ennå tror jeg kvinnen i oss søker deres trygghet
og vi liker å bli dyrket litt som kvinner!
Med oppmerksomhet og pene ord som er ærlig ment
tror jeg det er mye dere mannfolk vinner!
Ja,vi er nå engang slik vi jenter,
-liker å bli gjort litt stas på.
Og får vi føle oss som virkelige kvinner
tror jeg vi får mer å gi til dere òg!
Men jeg kan da ikke stå her med ordet som mitt
og ikke nevne denne særegenhet hos menn,
-denne tausheten deres,ja,nettopp DEN
når vi kvinner ønsker å snakke litt!
Hvorfor ER dere egentlig så redde
for å nevne problemer med ord?
Vi ser jo at når vi er beredde
blir tausheten så stor,så stor!
Vi vil så gjerne være deres venner,
og støtte vil vi både GI og FÅ!
Om man snakker sammen om det som trykker
blir det lettere å bære etterpå!
Men dere er ikke bare så forbasket stolte!
Voksne har dere også vondt for å bli!
Hvor mange har ikke bulket eller kjørt av veien
når en lettkledd pikelill har gått forbi?
Med hang til raske biler
og store båter
er dere for oss kvinner
ofte noen gåter!
Men elsker dere,gjør vi!
Og dere er gode å ha!
Nå reiser vi oss kvinner
og ønsker 1990 vil bli bra!
Nå skåler vi for herrene!
Godt Nyttår og Takk at dere finns!
Både fremgang og hell og lykke
ønskes dere i kveld i fra oss kvinns!
*
1990 av Inger-Lise,- et oppdrag